Kultur i Agderregionens internasjonale arbeid

Til Regionplan Agder 2020, Faggruppe Kultur – strategisk notat

5. juni 2014

Kultur i Agderregionens internasjonale arbeid:

Fylkeskommunene besluttet høsten 2010 å utarbeide en felles internasjonal strategi for Agder som ledd i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020, hvor det pekes på at:

"Internasjonal virksomhet skal være et virkemiddel for å nå de overordnede målsettingene i regionplanen. Regionplanens fokus på kunnskap, kompetanse, verdiskapning, bærekraftig utvikling og samarbeid/ partnerskap forutsetter en sterk internasjonal orientering."

Kulturelle relasjoner henviser til en (internasjonal) deling og kommunikasjon av kulturuttrykk (i meget bred forstand). For stater og andre internasjonale aktører er håndteringen av disse relasjonene en del av deres ”soft-power” – der tiltreknings- og samarbeidsevne – heller enn overtalelse og press – er avgjørende for deres evne til å nå sine mål i det internasjonale samfunnet.

Det er innenfor dette fagfeltet Mimeta – senter for kultur og utvikling – har sitt virke, både i rollen som samarbeidspartner med Utenriksdepartementet og som en internasjonalt rettet organisasjon med base i Agder. Dertil kommer at Mimeta arbeider med faglig utgangspunkt i kultursektoren.

Det er med dette tredelte utgangspunktet vi nå gir vårt innspill til Regionplanens kulturavsnitt, da med øye på det internasjonale kulturarbeidet i Agder.

Den internasjonale strategien har tre definerte hovedmål:

1. Agder blir en mer attraktiv, bærekraftig, innovativ, konkurransedyktig, åpen, inkluderende og lærende region.
2. Strategien skal bidra til positiv oppmerksomhet om landsdelen og fremme vennskap og partnerskap over landegrensene, samt økt toleranse og forståelse for andre kulturer og folkegrupper.
3. Strategien skal medvirke til rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling, bekjempelse av fattigdom og ivaretakelse av menneskerettigheter i Europa og verden for øvrig.

Fra et kultursektorperspektiv må vi forstå dette som at 1) Kultursektoren i Agder bør ta større del i et internasjonalt kulturmiljø og 2) Kultursektoren i Agder må involvere seg sterkere globaliseringens problemstillinger.  Med ”kultursektoren” tenkes her på institusjoner og de frie aktørene, altså dem som ikke er en integrert del av kommunal eller fylkeskommunal administrasjon.

1.0) Internasjonal deltakelse:
Agders interesse for økte internasjonale relasjoner er behovet for å styrke egen region. Det pekes sågar på at internasjonalisering er en forutsetning for å lykkes. Vi må tro at kultursektoren deler dette perspektivet, selv om den er spesiell på mange måter. De tyngre miljøene er institusjonalisert, ressursmessig orientert mot norsk, statlig kulturpolitikk og oppgavemessig rettet mot et lokalt publikum.

Den frie delen av sektoren har, langt på vei, de samme orienteringene. Dertil kommer at den frie delen av sektoren er svært mangelfullt organisert.  Dette er betyr også særskilte utfordringer for kultursektoren med tanke på internasjonaliseringsarbeidet, da dette langt på vei er avhengig av vår evne til å håndtere (de internasjonale) relasjonene.

1.1) Internasjonal samhandling:
Agder må utvikle plattformer, støtteordninger og nettverk som er tilpasset internasjonal samhandling innenfor kunst- og kultursektoren. Utgangspunktet må altså ligge i de internasjonale samhandlingen man ønsker deltakelse i – og de samarbeidsformer som der råder grunnen.

Vi kan se fra støtteprogrammer i Norden og EU – at residensmuligheter, utvekslingsprogrammer og mobilitetsstøtte er sentrale virkemidler i slik samhandling samt feltspesifikke festivalnettverk, profesjonsnettverk (også kulturforsking, kulturadministrasjon) og funksjonsnettverk (kunst- og kulturhaller etc) er dominerende organiseringsmodeller.

En internasjonalisering av kultursektoren krever derfor mer vekt på dynamiske løsninger, på plattformer (residens etc), organisering (prosjekt), finansiering  (prosjekt og mobilitet), samarbeid, informasjonsformidling og koordinering (innen kultursektoren på Agder).

1.2) Internasjonal promotering:
Internasjonalisering av Kultursektoren på Agder betyr også at arbeidene deres må presenteres overfor et internasjonalt publikum. Dette krever koordinering og samarbeid med nasjonale institusjoner og innsalg mot nasjonale støtteordninger (som har slikt formål (etter kontrakt med Utenriksdepartementet)). I tillegg må regionen selv opprette finansielle støtteordninger som kan bidra til at internasjonal presentasjon av kulturproduksjoner anses som en mulighet for aktørene i Agder.

1.3) Inter-sektorsamarbeid:
Næringslivet i regionen har et sterkt innslag av utadrettet virksomhet. Likeledes har offentlig administrasjon og akademia et internasjonalt perspektiv. Også kultursektoren må etablere en internasjonal holdning, og inviteres inn i et mulighetsorientert samarbeid med andre sektorer hvor hensikten er en bredere presentasjon av regionen i de viktigste ”eksport-/ og samhandlingsområdene”.  Vi vil også hevde at Europakontoret, Nordisk Informasjonskontor og også Mimeta må legge større innsats i involveringen av kultursektoren i sitt virke. 

1.4) Internasjonal representasjon:
Kultursektoren må søke representasjon i internasjonale interesse- og profesjonsforeninger (Culture Action Europe, Coalition for Cultural Diversity) for samt deltakelse i autorative internasjonale konferanser (IFACCA, International Conference on Cultural Policy). En slik representasjon må tilrettelegges regionalt, da strukturen i sektoren selv er mangelfull i forhold til nominasjon og utvelgelse. Under dette kan det også hevdes at offentlige enheter (Agenda 21 for Culture) og andre sektorer bør oppmuntres til å tre inn i internasjonale fora som inkluderer kulturperspektivet.

2.0) Globalisering:

Globaliseringen, som uttrykk for økende grad av internasjonal samhandling, integrasjon og gjensidig avhengighet mellom folk, anses som et gode for Norge og vår region da vi er i økonomisk og teknologisk posisjon til å utnytte dens muligheter. Men globaliseringen har også trusler, blant annet knyttet til ulikheter mellom stater og folk, i velstand, rettigheter og kulturelle perspektiver. Hvordan kultursektoren på Agder kan bidra til å redusere disse truslene er (i hvert fall) todelt, et skille som også kan leses av regionens tre mål for det internasjonale arbeidet. Mål 1 og 2 er knyttet opp til verdier som man anser som betydningsfulle i egen befolkning for å møte globaliseringen. Mål 3 er basert på universelle globaliseringstrusler, som også er i pakt med Norges utenrikspolitiske holdning og innsats.

2.1) Generell holdning:
Kultursektoren i Agder bør involveres (må involvere seg) i det arbeidet som gjøres av mange aktører i forhold til de globaliseringstruslene vi opplever i regionen – ved å bestrebe seg på variasjon i programmering og presentere internasjonale samarbeidsprosjekter for regionens publikum.

• Det er nødvendig å åpne regions kulturelle infrastruktur for uttrykk skapt utenfor den vestlige kulturkrets.
• Det er selvfølgelig også viktig at innvandrerbefolkningen gis rom og særskilte muligheter for estetiske og intellektuelle ytringer.
• Det er derfor også nødvendig å vurdere plattformer og kulturell infrastruktur som er tilpasset disse ytringsformene. Vi har sett at Den kulturelle Skolesekken fungerer som en slik plattform i Vest-Agder, at bibliotekene og skoler er sentrale møteplasser.
• Det mangler imidlertid en systematisk tenkning rundt hvordan man kan skape arrangementer og plattformer som løfter kulturmøtene og problemstillingene ut i offentlighetssfæren.

Vår erfaring, fra Mimeta sin side, er at denne oppgaven er for stor for den enkelte kulturorganisasjon, være seg kulturhus, teater, konsertscene eller galleri, og man er derfor avhengig av særskilt innsats. Programmering må subsidieres, spesielle prosjekter må utvikles og særskilt publikumsutvikling må gjennomføres i et samarbeid innen sektoren. Aktørene i sektoren selv bør lede dette praktiske arbeidet da utfordringen tilhører dem.

2.2) Kulturbistand:
I Agder finnes en av to spesialiserte organisasjoner for kulturbistand og kulturelle rettigheter i hele Norden, Mimeta. Dette er i dag en organisasjon som eies av Strømmestiftelsen og Vest-Agder Fylkeskommune.

• Innenfor regionplanens internasjonale målsetting (3) bør organisasjonen forankres bedre i hele regionen.
• Mimeta har også et mandat i forhold til utvekslingsprosjekter som inkluderer kultursektoren på Agder samt formidling av uttrykk som er skapt i bistandsområdene. Det er sentralt for de to sistnevnte rollene at Mimeta inngår i et samarbeidene felleskap innenfor Agders kultursektor.  
• Vi ser det også som viktig at kilder til læring (erfaringer og nettverk) deles innenfor Agders kultursektor – og settes inn i en akademisk sammenheng, da i samråd med Universitetet i Agder og (evt.) Høgskolen i Telemark. Dette gjelder fagområder knyttet til kunst- og kunstformidlingspraksiser og kulturpolitiske tema.

3.0) Videre opererer Regionplanen med organisatoriske mål for det internasjonale arbeidet:

• Øke bevisstheten og styrke kunnskapene om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, samt synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid.
• Bevisstgjøre og mobilisere politikere i forhold til aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid
• Legge til rette for bedre styring og samordning av landsdelens internasjonale engasjement for å optimalisere innsatsen
• Det er naturlig for Agder å styrke og videreutvikle samarbeid med nærliggende og likesinnede regioner og aktører i Skandinavia, Nordsjøregionen og Østersjøregionen

3.1) Helhetlig miljø av internasjonale relasjonsressurser  -
Som en anbefaling vil vi hevde at det er nødvendig å samlokalisere de aktører som arbeider med internasjonale relasjoner på vegne av regionens internasjonale målsettinger. Hensikten med en slik samlokalisering må være å skape synergier mellom sektorene, noe vi absolutt ser på som en nødvendighet for kultursektoren. Denne er svakt organisert og ikke øverst på den politiske dagsordenen. Erfaringen har vist at kultursektoren ikke er i inngrep, verken med regionens internasjonale agenda, med det forvaltningsapparatet eller aktører i andre sektorer, som næringslivet.  Det kan også være hensiktsmessig fra et kultursektorperspektiv å knytte sammen de relasjonsressursene som regionen sitter på, mot Norden, Europa og tredje verden, av hensyn til koordinering, nettverksoppbygging, finansiering, informasjon, prosjektutvikling og formidlingsoppgaver.

3.2) Internasjonalisering av Kultursektoren krever sektorens deltakelse
Agderplanen må legge til rette for at Kultursektoren selv, institusjonene, de frie og den offentlige delen, må involveres direkte i planarbeid, prioriteringer og overordnet håndtering av de internasjonale relasjonene. Dette er nødvendig for å skape bevissthet og eierskap til mulighetsrommet.

3.3) Relasjonene må deles innen sektoren
Håndteringen av relasjonene er sentralt for internasjonaliseringsprosessen, også innenfor kultursektoren. Forutsetninger er at kunnskap og informasjon deles, at relasjoner ikke ”privatiseres”, at samarbeidsprosjekter utvikles både på infrastruktur og på manifestasjons/ arrangementssiden.

Om Mimeta:

Mimeta – senter for kultur og utvikling – ble etablert som et aksjeselskap med ideelt formål av Strømmestiftelsen og Vest-Agder fylkeskommune høsten 2008. I 2013 omsatte selskapet for nær 7 millioner kroner hvorav en million var tilskudd fra de to eierne. Resten er inntekter generert fra eksterne kilder.

Selskapets formål er å støtte kultursektorutvikling i bistandsland, og arbeidet er knyttet opp til Utenriksdepartementets forvaltning av dette bistandsområdet.

Konkret er Mimeta involvert i kultursektorutvikling i Midt-Østen, Afrika og på Cuba. Prosjektene våre er tematisk orientert om kulturplanarbeid, samarbeidssynergier mellom festivaler/ produsenter, organisasjonsutvikling, kulturforsking og andre kapasitetsbyggende tiltak som kan styrke kultursektoren som sådan. Vi samarbeider ikke med myndighetene i disse landene, men kulturlivet innenfor den sivile sektoren, der vi igjen konsentrerer oss om miljøer som arbeider på vegne av det praktiserende kunst- og kulturlivet.

Samarbeid og posisjon:
Arbeidet vårt skjer i nært samarbeid med andre fond og organisasjoner i Europa og USA som deler vårt menneskerettighetsformål:  Tilgang til frie kreative ytringer for alle!  Og videre: The universal cultural rights are not to protect a culture, but to protect the individual who wants to enhance, modify or destroy it by her aesthetic or intellectual capability

Mimeta var i 2013 en aktiv deltaker i innspillsprosessen for Stortingsmelding nr. 19 (2012-2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats. Stortingsmeldingen bekrefter at vårt virksomhetsgrunnlag er i overensstemmelse med gjeldende formål på området. Mimeta er en av Utenriksdepartementets nærmeste samarbeidspartnere innen feltet.  Vi har fra 2014 etablert en ny treårig rammeavtale med dem.

Også internasjonalt har Mimeta oppnådd en meget god posisjon. Selskapet har blant annet  bidradd i en ekspertrolle i forbindelse med at EU nå vurderer hvordan arbeidet med kulturelle relasjoner kan utføres innenfor unionens utenrikstjeneste. Prosessens navn er “Towards a Global Cultural Citizenship”

Temaområder:
Foruten å definere kulturlivet som et område med egenverdi innen internasjonalt utviklingsarbeid, har Mimeta gjort satsinger for å koble kultursektorarbeidet med agendaen for å fremme internasjonale menneskerettigheter. Dette er bl.a. gjort ved at man har fått på plass et opplæringsprogram i menneskerettigheter for aktører i kultursektoren. Mimeta har også bidratt til etableringen av en internasjonal samarbeidsplattform kalt Artsfex, for beskyttelse av kunstnere og kulturarbeidere.

Mimeta er nå, i 2014, også høringspart for Utenriksdepartementets meldingsarbeid om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. Dette bekrefter det rettighetsbaserte grunnlaget for kultur i utviklingspolitikken, som Mimeta har vært aktiv pådriver for.  

Det er på det rene at retten til kulturliv og kulturell utfoldelse, frie ytringer m.v. er beskyttet av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Samtidig er det tydelig at repressive regimer til stadighet rammer kunstnere og kulturarbeidere – på samme måte som vi kjenner til at slike regimer undertrykker politisk opposisjonelle, journalister og akademikere samt ledere for trossamfunn, etniske minoriteter osv.

Mimeta har i tillegg beveget seg mot urbaniseringstemaet. Dette har i 2013 gitt seg uttrykk i bidrag til en storstilt identitetsutviklingsprosess i Kenyas hovedstad Nairobi – innenfor deres byutviklingsplan «Nairobi 2030». Selskapet har også vært representert i internasjonale forum mellom EU og UNHABITAT (urbaniseringsprogrammet til FN) – og er invitert til å etablere en støttesenter-status med dette FN-programmet. Mimeta vurderer nå implikasjonene av en slik avtale, blant annet knyttet til Utenriksdepartementets prioritering av dette FN-programmet.

Disse tilleggssporene til kultur og utvikling, altså menneskerettigheter og urbanisering, gjør oss og våre partnere aktuelle innenfor flere etablerte sektorer for det internasjonale utviklingssamarbeidet. Disse satsingene skal derfor videreutvikles i tiden fremover.

Formidling og utveksling:
Mimeta er i opprinnelig formål tiltenkt en rolle knyttet til formidling og kunstnerisk samarbeid mellom vår egen region og de områdene hvor vi arbeider. Dette har blant annet gitt Den kulturelle Skolesekken i Vest-Agder flere produksjoner som har turnert både grunnskole og videregående skole i fylket.

Mimeta har også koordinert et større samarbeidsprosjekt i Sverige – der med Arkitektur- og Designmuseet i Stockholm som partner. Mimeta er dertil involvert i et omfattende resisdens-prosjekt mellom Nord-Afrika på den ene siden og Skandinavia på den andre. I dette prosjektet inngår også større europeiske kunstmuseer (Bozar i Belgia og MuCEM i Frankrike) som formidlingspartnere.

Vi ser imidlertid et større potensiale i denne funksjonen fremover, da som følge av at Mimeta vil etablere nærmere samarbeid med kunstfaglige institusjoner og akademia i landsdelen. Samtidig vil vi satse sterkere på dette feltet, blant annet ved å knytte kunstfaglig ekspertise nærmere til vår organisasjon – på oppdrag og i rådsfunksjoner.

Innenfor den politisk orienterte armen av vårt arbeid ser vi et videre potensiale for vår organisasjon. Vi deltar i sentrale prosesser allerede, både i Norge og Europa, innenfor et tematisk område som vi kan kalle ”(utenriks)kulturelle relasjoner” – da som rådgivere og høringsinstanser. Faglig sett arbeider vi derfor i skjæringsfelt mellom utenriks- og utviklingspolitikk, kulturpolitikk, menneskerettigheter og byutvikling, med kulturen- og kunstens rolle innenfor disse politikkområdene som hovedperspektiv. 

cato.litangen@mimeta.org