Dette er en reell utfordring for president Museveni i Uganda. En av landets mest populære muskere, Bobi Wine, står i front for opposisjonen mot ham. Museveni har derfor gitt media forbud mot å intervjue Wine, og konsertarrangører får ikke lenger ha denne musikeren på programmet sitt.
Bobi Wine er kulturaktivist, oppvokst i Kampalas ghetto, og populærmusiker med appell til Ugandas unge befolkning. I sommer stilte han også til parlamentsvalg. Han vant kretsen sin med sytti prosent av stemmene. Denne høsten skulle parlamentet ta stilling til om den øvre aldersgrensen for presidentembetet skulle fjernes fra grunnloven. Museveni trenger en slik endring for å kunne fortsette i sin presidentgjerning, og Bobi Wine stilte seg i bresjen for å unngå konstitusjonsendringen. Det endte med ekskludering fra parlamentet, og skremsler som gjentatte fengslinger og eksplosiver gjennom vinduene i huset hans, og altså medie- og konsertforbud.
Medie- og konsertforbudene har vært umulige å håndheve for Museveni. Bobi Wine er nasjonal mester i sosiale medier. Bilder, ord og toner deles i hundre tusen, og live-opptredenene hans skjer med uforminsket styrke. Og ungdommene synger med, de danser og deler toner og tekst. Den Museveni-kritiske general Davis Sejusa la nylig ut en Twitter-melding som bekrefter presidentens umulige prosjekt: ”Bobi Wine representerer den gamle kampen mellom tyranner og kunstnere. Tyranner både hater og frykter kunstnerne. Sensuren biter ikke på, og Bobi Wine vil bare spre seg raskere.”
Det er ikke ofte i mitt virke at jeg møter kulturaksjonister som går inn i det politiske systemet, slik Bobi Wine har gjort med sin plass i parlamentet. Vanligvis står de utenfor, og ser politikken som den affæren Bobi Wine nå har fått oppleve innenifra. Kulturaksjonistene er massivt tilstede i samfunnet, hvor de arbeider for demokratisering av både kunsten og det politiske systemet. Den arabiske våren i 2011 er det store eksempelet på gruppens mobiliseringskraft. I Uganda foregår en lignende mobilisering akkurat nå. Spørsmålet her er altså om presidenten stopper musikken eller musikken stopper ham.