Mimeta – senter for kultur og utvikling - lever et anonymt liv under radaren til landsdelens politiske sjikt og fjernt fra lupen til planleggerne som nå definerer internasjonale strategier for det gode livet på Agder. Dette er bare å beklage. Vi legger oss flate, som det heter. Det er vår egen skyld at aktiviteten i denne lille perle av en organisasjon ikke er kommunisert godt nok overfor verken beslutningstakere eller landsdelens befolkning. Men utenrikskulturelt har Mimeta gjort seg bemerket.
Initiativet ble tatt av Strømmestiftelsen, som en respons på Utenriksdepartementets Strategi for Kultur, Idrett og Utvikling. Sommeren 2009 ble Mimeta etablert, med Strømmestiftelsen og Vest-Agder Fylkeskommune som eiere (på et ikke-religiøst verdigrunnlag). I 2010 tegnet Mimeta en rammeavtale med Utenriksdepartementet. Avtalen gir departementet en kanal for gjennomføring av tiltak rettet mot kultursektoren i utviklingsland.
Mimeta arbeider ikke direkte med kunstnere i disse landene, men med organisasjoner som styrker rammebetingelsene for kulturutøvelse, altså sektorutvikling. Problemstillingene er knyttet til demokratiske rettigheter, til plattformer for presentasjon av kulturuttrykk og til næringsaspekter ved kultursektoren. I inneværende år gjennomfører vi 20 prosjekter, med forgreninger til 37 land. Vi arbeider fortrinnsvis med organisasjoner i sivilsamfunnet, som ønsker å etablere en fri og selvstendig ramme for kreativ produksjon.
Disse organisasjonene, altså våre partnere rundt om i verden, gjør også en heroisk innstas på vegne av den frie, kreative ytringen, og er på barrikadene i kampen for menneskerettigheter og demokrati. De adresserer også problemer som korrupsjon og stigma knyttet til religion, vold og fattigdom, som en del av sitt kunstneriske program.
Vi ser også at de involverte er i posisjon til å bedre sin lokale kontekst. De er godt utdannede, med en fot i sin egen virkelighet og det andre i en internasjonal sammenheng. De mestrer mediene og er politisk skolerte. Fra Egypt kjenner vi dem som kjernetroppen på Tahir-plassen. I Zimbabwe bombarderes regimet med kritikk fra scenen på legendariske Book Cafe, som gir 950 arrangementer – for et publikum på sytti tusen i året. De frykter ikke lenger, sies det, og eksemplene er mange. Om sosiologer analyserte dem, vil jeg tro forskeren Richard Florida endelig kunne gitt sitt begrep kreativ klasse et mer relevant meningsinnhold.
Mimeta er den eneste, spesialiserte organisasjonen for slikt arbeid i Norge. Vi har også kontor i Stockholm, og vi har et godt samarbeid internasjonalt, med organisasjoner som ligner Mimeta i sitt formål. Dette kan være organisasjoner som er satt opp privat, eksempelvis av finansmoguler som George Soros eller Richard Branson, halvoffentlige virksomheter som Alliance Frances, British Council, Goethe Institute eller Prince Claus Fund, eller frivillige organisasjoner som hollandske Hivos. Konstruksjonene er mange og forskjellige.
Og i dette bildet opererer altså også den lille Sørlandsperlen Mimeta - senter for kultur og utvikling, med et tiltaksprogram finansiert delvis av Utenriksdepartementet, med et hav av kontakter for dem som vil sette landsdelens kulturliv inn i en internasjonal sammenheng, med betydelig potensial som redskap for internasjonaliseringen av landsdelens næringsliv, akademia og offentlige virksomhet - og med en sak som kan engasjere landsdelens befolkning, vil jeg håpe og tro, fordi den er så lett å forstå, den er mobiliserende, personlig og kontaktskapende - og den er høyst aktuell.
Mimeta er en liten aktør i sin lille, internasjonale nisje. Det gode er at denne lille nisjen vokser i betydning – og ikke minst – at det ikke skal så veldig mye til for å bli større i nisjen. Om Agder vil, så kan vi hevde oss – utenrikskulturelt – sammen. Vi har forutsetningene!
