Innlegget under tilhører daværende statsråd Heikki Eidsvoll Holmås (SV), og er kopiert fra Stortingets gjengivelse av behandlingen (se her). Stortingsmeldingen ble enstemmig vedtatt.
I sitt reviderte forslag til statsbudsjett for 2014 vil H/FrP redusere posten Holmås omtaler med 18,3 prosent (20 millioner kroner). Regjeringsskiftet har altså fått betydelige konsekvenser for norsk bistandsinnsats på kulturfeltet.
Heikki Eidsvoll Holmås: I januar i år sto jeg på en stadion i Santiago i Chile sammen med Joan Jara. Hun fortalte meg om sin elskede mann, kunstneren og musikeren Victor Jara, som ble torturert og drept av Pinochet-regimet fordi sangerens stemme kunne få menneskers hjerte til å brenne tusen ganger sterkere enn despotens metalliske tale. Som barn var drapet på Victor Jara med på å få meg til å skjønne kunstens kraft for å demokratisere et samfunn. Vi kan bruke bistandspenger til å gi dagens undertrykte kunstnere mer beskyttelse, hjelpe dem til å stå imot autoritære krefter, utvikle sin kultur og spre den. Dette er god bistand.
Den norske utviklingspolitikken er grunnfestet i menneskerettighetene. Artikkel 27 i Menneskerettighetserklæringen handler nettopp om kunst. Den handler om retten til å få delta i samfunnslivet, til å uttrykke sin kulturelle identitet og til å uttrykke seg kulturelt. Den handler om retten til opphavsrett – retten til sitt åndsverk.
Menneskerettighetene er mye tøffere i virkeligheten enn på papiret. Victor Jara brukte aktivt sin rett til å utrykke seg kulturelt helt til diktaturet stoppet ham på 1970-tallet. I dag trues den samme retten andre steder. For hvilke politiske konflikter i verden i dag handler ikke helt eller delvis om kultur? Diskriminering av kvinners deltakelse i samfunnslivet, diskriminering av etniske og religiøse grupper og minoriteter – det handler i stor grad om begrensninger på å kunne leve og uttrykke seg fritt.
Når kulturelle rettigheter krenkes, mister enkeltmennesket noe grunnleggende verdifullt – og samfunnet blir fattigere. Derfor skal vi bruke utviklingspolitikken til å verne om kunstnernes rett til å uttrykke seg kulturelt.
Det å leve ut og utvikle sin kultur helt fritt – det handler om menneskerettigheter. Men det gjør også det å ha opphavsretten til nye kulturuttrykk. Det er også viktig for økonomisk utvikling. Kultur er helt nødvendig for demokratiet og levende samfunn. Derfor er kultursamarbeid også viktig i freds- og forsoningsarbeid.
Jeg er enig med tidligere talere i at kulturen har en verdi i seg selv. Derfor støtter Norge opp om kulturens skapende kraft i utviklingsland, og vi bruker bistandspenger for å hjelpe fattige samfunn til å bygge gode kulturinstitusjoner og kompetanse. Selv om samfunn kan være fattig på penger, kan de være rike på kulturelle tradisjoner og levende kulturuttrykk.
Denne meldingen viser hvordan en sterk og fri kultur bidrar til sosial og politisk utvikling, til økonomisk vekst, til sysselsetting og til styrking av demokrati.
Jeg nevnte kunstneres opphavsrett til det de skaper. Nettopp i disse dager blir et juridisk opplæringsprogram holdt i Oslo for kunstnere fra 18 land der opphavsretten står spesielt svakt, i regi av Norcode/WIPO.
Der grunnleggende kulturinstitusjoner og -organisasjoner mangler, og den offentlige forvaltningen mangler kunnskap om hvordan man utformer en kulturpolitikk, kan norsk støtte gjøre en forskjell. I Malawi, Mosambik og Zimbabwe støtter vi lokale musikkskoler. Det er musikkskoler for unge talenter som spiller både tradisjonell musikk og popmusikk fra Sør-Afrika. Musikkskolene har kontakt med lokale bedrifter slik at elevene kan ha muligheten å leve av sin kunst.
Vern og forvaltning av kulturarven har også mange steder for dårlige muligheter. Derfor er det viktig å bygge kunnskap om hvordan man gjør dette, men også hvordan du reagerer raskt når kriser oppstår, f.eks. når viktige kulturskatter står i fare for å bli ødelagt, slik vi har sett eksempel på både i Mali og i Syria. Dagens musikkliv i Mali er rikt og blir lagt merke til langt utenfor regionen. Det har vært et stolt uttrykk for identiteten til minoritetsgrupper, som tuaregene. Gamle kulturskatter i Nord-Mali har dessuten kunne danne grunnlaget for turisme og økonomisk utvikling. Det er derfor et typisk eksempel på hvor viktig det er med norsk støtte – når islamistiske ekstremister har ødelagt kulturskatter og fengslet musikere. Man ser eksempler på at skatter blir ødelagt og mennesker tatt til fange på grunn av at man ønsker å bruke sin kulturelle rett til å delta i samfunnet. Det er klart at de trenger vår støtte. Derfor har vi støttet den årlige Ørkenfestivalen i Mali. Den har gitt rom for mange forfulgte musikere og har vært en viktig scene for kulturelt mangfold i regionen.
