Mimeta har i femten år arbeidet med kulturelle rettigheter, som inkluderer ytringsrettigheten for kunstnere. I norsk utenrikspolitikk har dette nå fått en prioritet ved fremleggelsen av ytringsfrihetsstrategien for norsk utenrikspolitikk. Denne ble lansert av Eriksen Søreide i sommer.

Da vi startet for 15 år siden var kultursatsingen å oppfatte som et pedagogisk virkemiddel i utviklingspolitikken. Satsing på Ibsens dukkehjem skulle gi lokal bevissthet om kvinners posisjon. Før dette var det mer å tolke som et virkemiddel i det internasjonale kulturdiplomatiet: Spill dukkehjemmet for å vise verden at Norge tar kvinner på alvor. Vi fikk så et tiår der norsk kultursektor selv ble direkte engasjert utenrikskulturelt. Norske kulturaktører ble involvert i drift av små og store kunst- og kulturprosjekter rundt om og norske kunstnere fikk opptre på scener i land under utvikling.

På samme tid ble den kreative klassen mantra i den internasjonale kulturpolitikken. Unesco argumenterte med jobbskapingen i kreative yrker for å få kultur som et av FNs bærekraftsmål, for jobb er vitterlig en av veiene ut av fattigdom. Unesco-kampanjen strandet – og restene av kultursatsingene ble radert ut av de fleste vestlige makters utviklingsbudsjetter. Da begynte menneskerettighetskonvensjonen å røre på seg. Vi fikk en egen spesialrapportør for kulturelle rettigheter i Geneve.

Men allerede da hadde Norge presentert sin nye rettighetsbaserte politikk på området. Stortingsmelding nr. 19 (2012-2013) ble fremlagt av tre AP-statsråder. Dette var sommeren før valgkampen tok til i 2013. Erna videreførte ideene og politikken, og i fjor ble feltet flyttet administrativt fra kulturseksjonen i UD til seksjonen som er ansvarlig for menneskerettighetsarbeidet.

I år ble altså kulturelle rettigheter tatt inn i departementets ytringsfrihetsstrategi. Her heter det (om kunstnerisk ytringsfrihet):

Kunstnerisk ytringsfrihet er viktig for den enkeltes mulighet til fritt å uttrykke sin identitet og sine verdier og ideer. Tilgang til kunst og kultur er også en menneskerettighet og en forutsetning for menneskelig og sosial utvikling.
Kunst og kultur kan samtidig være viktige arenaer for nyskaping og kritisk tenkning. I mange tilfeller står kunstnere på barrikadene mot urettferdighet og undertrykkelse. Av samme grunn er kulturelle rettigheter og kunstnerisk ytringsfrihet under press verden over. Sensur, diskriminering og forfølgelse rammer musikere, forfattere, filmskapere, billedkunstnere og andre kunstnere og kulturarbeidere i mange land, og både kunstnere og publikum hindres i å ta del i kulturlivet. Blasfemilovgivning og anti-terrorlovgivning misbrukes i økende grad til å forfølge og fengsle kunstnere og sensurere kunstneriske uttrykk.

Tiltak:

Forsvare retten til å uttrykke meninger og ideer gjennom kunst og støtte samarbeid mellom internasjonale, regionale og lokale organisasjoner som jobber for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelle rettigheter.
Støtte internasjonale og nasjonale sikkerhetsnett for utsatte kunstnere som trenger rettshjelp, beskyttelse og psykososial støtte.

More information: https://www.regjeringen.no/en/dokumenter/international-strategy-for-freedom-of-expression2/id2866234/